Reis lett på sykkel

Publisert 26.05.2017 11:57, oppdatert 26.05.2017 11:57 - NTB - tips@stottmedia.no

Reis lett på sykkel

Glem sekk og sykkelvesker, nå skal bagasjen fraktes rett på ramma. Fenomenet har fått navnet bikepacking.

Livsstil: – Sykkelturister har tradisjonelt hatt mye med seg, med bagasjebrett og sykkelvesker både foran og bak. I bikepacking handler det tvert imot om å bare ha med det nødvendigste, og pakke det rett på sykkelen. Det gir frihetsfølelse, og åpner for turer utenfor allfarvei, sier Mikkel Soya Bølstad, som er en ivrig bikepacker. Han er aktuell med boka «Villmarkssykling – sykkelen som redskap for turer overalt.»

Den største fordelen med å feste bagasjen til ramma, styret og setet, er at du kan sykle nærmest overalt.

– Dropper du sykkelveskene, er det mye enklere å sykle på sti. Alternativt kan du selvfølgelig pakke i en ryggsekk, men det er mindre komfortabelt, forteller han.

Også leder i Norsk Organisasjon for Terrengsykling (NOTS), Stian Bergeland, har fått sansen for bikepacking.

– Jeg planlegger en tur i Røros-traktene i juni. Sykkelen har den store fordelen at man kommer seg raskere fram enn på fottur, sier han. Og melder at interessen for bikepacking i Norge er økende.

– Foreløpig er ikke bikepacking så vanlig her, men det kommer. Vi i NOTS planlegger blant annet en introduksjonstur for våre medlemmer nå i år, sier han.

Lettvektstursykling

Som så mange andre fenomener er bikepacking amerikansk, og Bølstad har hatt problemer med å finne en dekkende norsk oversettelse.

– Jeg har brukt ordet lettvektstursykling. Men det er viktig å understreke at det ikke handler om å pakke lettest mulig, men om å gjøre det enkelt: Å pakke det aller nødvendigste på sykkelen og komme seg ut på tur, sier han.

I boka «Villmarkssykling» og på bloggen Villglede.no skildrer han sykkelturer i alt fra nærmeste skogsområde til Femundløpet-traseen.

– Du trenger ikke dra langt for å få en bra tur. Noen av de fineste turene kan du få av å starte hjemmefra, overnatte ute og sykle hjem neste morgen. Da opplever du nærområdet på en helt annen måte, sier han.

Utstyret han har med seg, begrenser han til mat, noe å sove i, et minimum av klær og det nødvendigste av verktøy, førstehjelpsutstyr og toalettsaker.

– Jeg har som regel ikke så mye mer på en lang tur enn en kort, bare ekstra mat. Våte klær tørker egentlig best på kroppen, og så lenge du unngår syntetiske stoffer, slipper du også unna det meste av lukt, tipser han.

Tips til utstyr

Vil du prøve deg som bikepacker, kan du starte med det utstyret du har.

– En helt vanlig terrengsykkel er bra nok. Har du vanntette pakkposer, kan du stroppe disse fast til styret og setet, sier han. Vil du gjøre det mer avansert, finnes det nok av utstyr for den dedikerte bikepacker: Seteveske, rammeveske og styreveske er det viktigste.

– Rammeveska er fin for de tyngste tingene. Å pakke lavt og sentralt på sykkelen gir bedre balanse. I seteveska bør de tyngste tingene legges nær setet, tipser han. Revelate Designs, Apidura, Ortlieb, Blackburn, Alpkit, Arkel og Porcelain Rocket er blant de mest kjente produsentene av utstyr for bikepacking.

Selv bruker Bølstad ofte en tjukksykkel (fatbike) når han er ute på tur.

– Den har godt grep og kommer fram overalt, omtrent som en traktor. Den kan også brukes på hardpakket snø, sier han.

Forsiktig ferdsel

De siste årene har stadig flere syklister beveget seg inn i mer ulendt terreng, noe som også har skapt konflikter.

– Interessen for stisykling generelt har vært økende. NOTS ble opprettet for å ivareta rettighetene og mulighetene for terrengsyklister. Enkelte mener nemlig at allemannsretten ikke skal gjelde for oss, sier Bergeland i NOTS.

Bølstad refererer til en rapport fra Norsk institutt for naturforskning fra 2016, som viste at syklister i tørt terreng ikke sliter mer på terrenget enn fotgjengere. I vått terreng, derimot, bør man være bevisst på ikke å lage nye spor.

– NOTS har utarbeidet regler for stisykling, jeg tror konfliktnivået ville vært lavere hvis folk bare fulgte dem, sier Bølstad. Og legger til at bikepackerne nok uansett ikke vil bli fartsbøller til fare for fotgjengere.

– Det er grenser for hvor fort man klarer å sykle på sti med full oppakning, sier han.

Les også