Foto: Plusstid.no

Publisert 04.01.2018 17:59, oppdatert 04.01.2018 17:59 - plusstid.no - tips@stottmedia.no

Slik kaster du mindre mat

Synes du at dere kaster for mye mat hjemme? Her er huskereglene som hjelper deg til å holde maten friskere lengre, og gjøre matsvinnet mindre.

Paprikaen har sunket sammen til en myk masse i bunnen av grønnsaksskuffen. Og i den blå boksen som absolutt ikke var smart å åpne, har middagsresten fra forrige uke nå fått en ekkel skorpe og en udelikat lukt.

Du kjenner deg kanskje igjen? Slik er hverdagen for de fleste av oss. Vi vil, vi vil, men vi får bare ikke helt til å la være og kaste mat, og derfor pakker vi sirlig inn rester fra middagen og stuer dem inn i kjøleskapet før vi en uke senere likevel må kapitulere og kaste dem i søpla.

LES OGSÅ: 10 råd om hvordan du får mer miljøvennlige hverdager

Kaster 42 kilo

Hvert år kaster hver og en av oss i gjennomsnitt 42 kg mat, vanligvis måltidsrester fra gryter og tallerkener. Matsvinnet tilsvarer omtrent 13 prosent av forbruket vårt.

– Vi tar ikke godt nok vare på restene våre, sier Anne Marie Schröder. Hun er kommunikasjonsansvarlig i Matvett og jobber for at norske bedrifter og privathusholdninger skal minske matavfallet sitt.

– For eksempel er det viktig å kjøle ned maten raskt og pakke den i tette bokser slik at vi har deilig lunsj dagen etter eller en rest vi kan bruke til en ny rett, påpeker hun.

Andre typiske feil vi gjør er å legge for eksempel meloner og agurker i kjøleskapet så de fryser, eller at vi lar poteter ligge over anbefalt brukstid på maks 14 dager.

– Er det forskjell på hva barnefamilier kaster og hva andre typer husholdninger kaster?

– Vi vet ikke eksakt hvem som kaster hva, men at single husholdninger ofte klager over for store pakninger, både når det gjelder frukt og grønt, middagsmat og brød. Her er det nok viktig at matbransjen blir flinkere til å tilby ulike størrelser på pakningene og at de som bor alene blir flinkere til å planlegge menyen der de får brukt opp alt eller fryser det de ikke skal spise samme uke.

– Og «best før» vil ikke si “må kastes”?

– “Best før” er bare en kvalitetsgaranti-dato og har ikke noe med mattrygghet å gjøre. Du blir ikke syk av å lukte eller smake på mat som har gått ut på “best før”, og maten varer ofte lenge etter at utløpsdato har gått ut. I dag er nesten alle matvarer merket “best før” bortsett fra kylling, fersk fisk og en del kjøttvarer (oppkuttet, farser og svinekjøtt), bemerker Schröder.

– Produkter som melk og fløte holder seg lett en uke lenger enn “best før”-datoen hvis du oppbevarer dem kaldt. Best før-datoen er basert på at produktene oppbevares ved +8, sier hun.

LES OGSÅ: Slik får du orden i kjøleskapet

Det nytter

Men de siste årenes fokus på matsvinn har vist seg å virke.
– Det er på vei til å bli trendy å ta vare på maten, bruke sansene og jakte på nedprisede varer med kort holdbarhet, sier Schröder fra Matvett.

Troen på at vi kan klare enda bedre har også Gerd Byermoen som er kommunikasjonssjef i Opplysningskontoret for frukt og grønt.

– Med nødvendig oversikt og gode rutiner er det nesten ikke nødvendig å kaste noe mat, mener hun.

Visste du at det totale matsvinnet i Norge er blitt redusert med 12 prosent per innbygger fra 2010 til 2015? 

Stikkordene er kunnskap og gode rutiner på hva som er riktig oppbevaring av maten.

Da kan noen små huskeregler være viktige hjelpere i en travel hverdag:

  1. Grønnsaker i kjøleskap  – frukt på benken.

I gamle dager hadde de spiskammer og potetkjeller. Vi har kjøleskap og kjøkkenbenk, og det innebærer at vi må velge mellom kjøletemperatur og romtemperatur.

– Men ingen regel uten unntak, så steinfrukter som høstes modne, sånn som mango, fersken og plommer bør oppbevares i kjøleskap. Det samme gjelder for bær, sier Byermoen.

Og grønnsakene som bør ut av kjøleskapet og ligge på benken er tomat, agurk, artiskokk, fersk ingefær, aubergine og squash.

LES OGSÅ: De 10 sunneste grønnsakene

2. Emballasjen viser hvordan maten bør lagres.

– Emballasjen fra leverandør er testet og godt egnet til de ulike produktene for å beskytte mot slag, og for at produktene skal unngå uttørking, men likevel få puste.

Om emballasjen blir ødelagt når du åpner maten, gir den likevel en god pekepinn på hvordan du bør fortsette å oppbevare restene.

– De fleste produkter tar skade av tørr luft, og bør derfor pakkes i egnet emballasje for å ta vare på fuktigheten. Helt tett plast er ikke så godt egnet, for siden grønnsakene «puster» må det finnes en åpning slik at produktene ikke råtner.

Gulrøtter, sellerirot, persillerot og bladgrønnsaker med stor fordampingsoverflate tar størst skade av tørr luft.

Unntaket er løk, purre og hvitløk, som fra naturens side er egnet for overvintring under tørre forhold, og derfor ikke bør ligge i plast.

Plasten på maten du kjøper i butikken er blitt endret og utviklet de siste årene for å bli mer miljøvennlig, samtidig som den likevel ivaretar holdbarheten på maten.

Men det begynner å komme en del alternativer for dem som ønsker å redusere bruken av plast, for eksempel små poser i organisk bomull til oppbevaring av frukt og grønt, eller tøyhetter for å dekke bollen med gjærdeig eller krukken med middagsrester. Disse produktene kan du vaske og bruke igjen og igjen.

Hva du ikke må bruke er isbokser og rømme-bokser, for de er ment for resirkulering, ikke gjenbruk, og kan ha gasser som virker på maten. Det samme er tilfelle med handleposen i plast, som ikke er ment for matoppbevaring.

3.  Frukt + frukt = kun ved servering

–  Flere sorter frukt, som for eksempel tomater, epler, plommer og pærer produserer stoffet etylen, som bidrar i modningsprosessen. Dette påvirker også fruktene og grønnsakene som ligger i nærheten, slik at disse modnes raskere, eller blir dårlige.

De ulike fruktene bør derfor holdes adskilt, slik at kvaliteten ikke forringes. Dette er årsaken til at et fruktfat bør tilberedes når det skal spises.

LES OGSÅ: Start dagen med yoghurt og hjemmelaget granola og rabarbrakompott

4. Kjølig og lyst for urtene

Butikk-kjøpte urter kneler raskt på kjøkkenbenken om du ikke passer på dem.

Med unntak av basilikum, som er sårbar for trekk, vil de fleste urter ha godt av å stå kaldt, da holder de seg friske og ranke mye lenger. Gi dem godt med lys, men ikke stekende sollys.

Et annet godt tips er å få med stilken og rota når du kniper urter til matlagingen. Butikk-urter plantes altfor tett, så hvis du fjerner noen røtter, vil de yngre skuddene få mer tilgang på lys og næring.

Urter i bunt har kortere holdbarhet, og bør stå kaldt og i vann til du bruker dem. Når du vanner urtene, så vann dem nedenfra, ved å ha litt vann i en skål og la planten få drikke selv.

– Trenger du ikke alt kan du eventuelt hakke og fryse dem, eller de kan tørkes, alt etter hvilke urter du har gått til innkjøp av, tipser Byermoen.

For eksempel kan du hakke opp urtene og legge dem i isbitformer med bittelitt vann. Da får du små urteisbiter du kan bruke i supper og sauser.

5. Mugg på hard ost og frukt/grønt kan skjæres bort, annet må kastes

– Mugg kan være helseskadelig, men du skal få i deg en del for at det skal være farlig. Mugg på hard ost og frukt/grønt kan skjæres bort med en cm margin, mens på myke oster, syltetøy og det meste annet skal man kaste maten fordi muggsporene sprer seg, sier Byermoen fra Opplysningskontoret for frukt og grønt.

6. Salat og vann går hand i hand

Frisk frukt og grønt, spesielt det som vi importerer fra utlandet, kan inneholde bakterier, parasitter og virus som gir oppkast og diaré. Du bør derfor alltid skylle frukt, bær og grønnsaker grundig før du spiser dem, men det er ingen grunn til å kaste det ytterste laget på salaten dersom det er friskt og fint.

Litt slapp salat kommer seg ofte om den får seg et bad i kaldt vann.

Så mye kaster vi hvert år:
62 millioner brød
14.000 tonn meieriprodukter
58.000 tonn frukt og grønt
18.000 tonn kjøtt og fisk

Andre gode tips for å redusere matsvinn:

  • Stilker og stubber fra grønnsaker kan du ha i en pose i frysen, og ta opp når du skal lage grønnsakskraft. Ingenting er så godt som egen kraft i supper og gryteretter. Og visste du at italienerne gjerne sparer siste stubb av parmesanen og slenger den i gryter og supper for ekstra smak? Når du fisker den opp på slutten, er den nesten oppbrukt.
  • Slanter fra colaflaske, vin og ketchup er gode smakstilsettere. Bruk cola der oppskriften sier sukker, tilsett vinskvetten i  gryteretter og spe ut kechupen med litt vann for lettere å få brukt opp alt innholdet.
  • Dersom bananene eller ananasen begynner å bli myke, del dem opp i passe biter og frys dem ned. De er supre å ha til smoothie. En bløt tomat i en gryte eller suppe, tørt brød til krutonger eller arme riddere. Pastarester og det meste annet av middagsrester kan du slenge i en deilig omelett.
  • Potet- og gulrotskrell blir til snacks om du friterer det, bare husk å vaske det godt først.
  • Bytt ut brødskiva i matpakka med middagsrester  – eller  ha det som pålegg på brødskiva.
  • Rydd grønnsakskuffen i kjøleskapet en fast dag i uken. Det aller meste kan bli en god base for en suppe, eller kanskje har du nok til en wok? Suppetorsdag er en god vane, og gir plass for nye friske varer til helgen.
  • Basisvarer som gir god smak til all mat, og som holder lenge er løk, sitron og chilli. Grønnsaker og frukt med kortere holdbarhet kan kjøpes inn for maks en uke av gangen.
  • Spør deg selv om hva du har i skapet og ikke hva du har lyst på til enhver tid.
  • Planlegg innkjøpene godt. Ta for eksempel et bilde av kjøleskapet med mobilen før du drar for å handle, så vet du hva du allerede har.

Kilder: Gerd Byermoen, klikk.no, boken Restekjærlighet.

Les også