– Bilen bråstopper. Ut kommer en illsint mann, som kjefter meg ut etter noter, skriver bloggeren Tamara Nøtseth, med ei klar oppfordring om å bruke refleks.

Blogginnlegg: Da jeg var 16 år hadde jeg en fantastisk fin, lang, svart kåpe som jeg gikk med hver dag til skolen. Det var vinter, og mørkt når jeg travet av gårde til bussen. En bil kjører forbi meg på den trange veien. Det er ikke fortau og ikke plass til at to biler kan passere. Her er det venting på tur som gjelder. 

Bilen bråstopper. Ut kommer en illsint mann som kjefter meg ut etter noter, om man kan si det slik. Han hadde ikke sett meg før akkurat da han kjørte forbi. 

Neivel, tenkte jeg. Gjorde det noe? Jeg gikk jo ikke midt i veien heller. 

Dette innlegget ble først publisert på bloggen Tamara.blogg.no

*****

Dette er en episode som har kommet tilbake til meg mange ganger, og den har vokst med årene. Noen år etter episoden fikk jeg lappen selv og fikk føle på kroppen hvordan det var å plutselig oppdage en fotgjenger. Gjerne en som var på vei ut i et fotgjengerfelt. Jeg kjenner ikke mannen, men jeg har lurt på «hva var det som gjorde at han tok seg bryet med å stoppe?». 

Jeg tror han var redd. Han så meg ikke, og han kunne likegodt kjørt helt i kanten der jeg gikk og truffet meg. Det skjer på norske veier, og har skjedd flere ganger de siste årene. Jeg tror han var redd på mine vegne og sine vegne, og ville si ifra om at det er ikke greit å gå usynlig ved veien. 

Jeg liker å være usynlig. Jeg vil helst ikke tiltrekke meg mer oppmerksomhet enn nødvendig i trafikken. Jeg hater å gi tegn for å svinge når jeg sykler i bilveien. Jeg ville helst bare vært usynlig og svingt til siden uten at noen ser meg. Og her er kjernen i problemet. Dersom man er usynlig så kan ikke med-trafikantene ta høyde for at jeg er der. De har ikke sjans. Og plutselig er det jeg som ikke har en sjanse, til å overleve. 

img_2250-74029-12-1477251799892

Episoden for 14 år siden har vokst på meg, og i dag har jeg følgende tanker: Ddet er for dumt å dø i mørket fordi jeg er for lat eller forfengelig til å ta på meg refleks. Om jeg dør i en påkjørsel i mørket så skal alle kunne si «Hun var ihvertfall synlig! Dette burde sjåføren ha sett», og så må han betale ut en klekkelig erstatning til ungene mine. Den konklusjonen er grunnen til at jeg har på meg refleksvest på vei til jobb, fordi jeg går på vei uten fortau og må gå over to fotgjengerfelt. Jeg ser kanskje teit ut, men man kan om ikke annet se meg, og det er mer enn hva man kan si om mange andre som ferdes på veien i mørket. 

Vær så snill! Ta på deg den teite refleksen. Husk å ta den på ungen din også. Farvel til neste gang!

Kort om bloggeren: Tamara er 30 år gammel og kom flyttende til Førde i 2015. Hun har blogget siden 2006, men startet opp med blogging fra Førde i oktober 2016. Hun blogger om hjertesaker og hverdagslivet.

Hovudfoto: Jørgen Schyberg/Trygg Trafikk, illustrasjon.

Er du bloggar eller hobbyskribent med meiningar som du ønsker å dele med andre, det kan også vere historier eller aktuelle tema, så kan du sende dette til oss på kontakt@stottmedia.no.

Så ser vi til at det blir publisert og delt over våre kanalar på nett og Facebook.

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here